Sikkerhet og risiko

Innhold

- Innledning

- Lover og regler som gjelder for Padlegruppa

- Mål for helse, miljø og sikkerhet

- Virksomhetens organisasjon

- Padling i klubbregi

- Risikoanalyse

- Elvepadling

- Sikkerhetsrisiko

- Miljørisiko

- Metode for risikoanalyse ved turer i klubbregi

- Sikkerhetsutstyr

- Redning

- Havpadling

- Generelle advarsler

- Risikovurdering

- Utstyr

- Redning

- Rutiner

- Gjennomgåelse av utstyr

- Rapportering av uønskede hendelser

- Informasjon om turer

- Systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som
forutsatt

Innledning

Padlegruppa i NTNUI driver med hav og elvepadling samt kajakkpolo. Dette er aktiviteter som vi ønsker å fremme på en positiv måte. For å gjøre dette må vi gjøre aktiviteten tilgjengelig, men også sikre at all aktivitet i klubbregi skjer på en måte som reduserer risikoen i størst mulig grad.

Et viktig virkemiddel for å gjøre dette er gjennom en kartlegging og vurdering av risikofaktorene, med tilhørende virkemidler for å få kontroll med disse. Dette gjennomføres gjennom dette helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS), pålagt oss gjennom den såkalte internkontrollforskriften (se ”lover og regler som gjelder for padlegruppa).

Dette dokumentet skal ligge tilgjengelig for alle som ønsker å lese det, og må leses av alle som har verv eller andre ansvarsforhold til padlegruppa. Synspunkter til innholdet kan rettes til padlegruppas styre og mottas med takk. Dette er et dynamisk dokument, gjenstand for løpende vurdering og bearbeiding, og vil således aldri bli helt ferdig.

Det er ikke nødvendig for alle lesere å bruke hele dokumentet. Dokumentet er laget slik at det skal være mulig å slå opp den relevante informasjonen for sitt bruk. For eksempel er elv og havpadling skilt. Det er likevel viktig å ta for seg alt som er relevant under ”sin” aktivitet.

Selv om sikkerhetsbevisstheten er høy og vi har en god kultur for dette i NTNUI Padlegruppa er vårt håp at dette arbeidet vil representere et viktig bidrag til å hindre at ulykker, nestenulykker og skader skal skje.

Takk til padleforbundet for nyttig informasjon.

På vegne av styret i NTNUI Padlegruppa 2006,
Magnus Drøpping og Tor Håkon Inderberg
Revidert April 2016 av Tom Meland Pedersen

Lover og regler som gjelder for Padlegruppa

• FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Link

• FOR-1994-09-19-994 Forskrift om sikkerheten ved rafting Link

• LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Link

Mål for helse, miljø og sikkerhet

Padlegruppas mål for helse, miljø og sikkerhet er null skade. Dette gjelder både på miljø og padlernes fysiske og mentale helse.

• Vi skal gjennom god planlegging og risikovurderinger sørge for at padling i elv og på
hav foregår med så høy grad av sikkerhet som mulig.

• Ved å systematisk opplæring av våre medlemmer vil vi arbeide for å skape høy grad av bevissthet vedrørende miljø og sikkerhet.

• Sikkerhet skal alltid være første prioritet.

• Vi forplikter oss til å ikke skape negative virkninger og forstyrrelser på miljø som følge av vår aktivitet.

• Vi skal føye oss etter lokale normer og regler for vår ferdsel i naturen.

• Vi skal ikke forsøple naturen i forbindelse med våre aktiviteter.

• Vi skal aktiv søke informasjon om hendelser og lærdom fra andre padlemiljøer for å lære av disse.

Alle har vi ansvar for å sikre at våre medlemmer ivaretar sikkerheten, tar vare på hverandre, og på miljøet.

Virksomhetens organisasjon

Ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt på denne måten:

Leder:
Overordet ansvaret for at hvert styremedlem utfører sine HMS oppgaver og at internkontrollsystemet blir gjennomført.

Nestleder
Fungerer som leder ved leders fravær.

Utstyrssjef
Ansvarlig for at utstyret fungerer etter hensikten og at det ikke er mangler eller feil som kan føre til skader eller ulykker.

Elvesjef
Ansvaret for at klubbturene for elvepadling blir planlagt og gjennomført på en sikker måte.

Havsjef
Ansvaret for at klubbturene for havpadling blir planlagt og gjennomført på en sikker måte.

Websjef
Ansvar for å følge opp og vedlikeholde internkontrollsystemet. Herunder ligger å foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Ansvar for å legge ut informasjon om turer i klubbregi på hjemmesidene. Informasjonen skal være tilstrekkelig slik at medlemmene kan vurdere om de har og nok ferdigheter til å delta.

Padling i klubbregi

For padling i klubbregi menes turer som er planlagt gjennom klubbens organisasjon og lagt ut
på klubbens hjemmeside, eller turer der man benytter seg av padlegruppas utstyr eller som på andre måter er muligjort pga. klubbens tilbud. Herunder ligger faste padledager og enkelte turer for medlemmene.
Turer som er avtalt mellom utøvere gjennom klubbens nettverk og ikke er lyst ut som klubbtur på klubbens nettside, krever at alle som deltar er godt kjent med NTNUI Padlings regler og sikkerhetsrutiner, ansvar for utstyr og personlig sikkerhet ligger hos arrangørene.

Risikoanalyse

Elvepadling
Nedenfor presenteres noen grunnregler for padling i elv. Grunnreglene knyttet til sikker padling i elv må ikke oppfattes som absolutte regler. For å ivareta sikkerheten under padling er ferdigheter og vurderingsevne viktigere enn følge absolutte regler:

• Padling, og spesielt elvepadling, er en risikosport, og faren for at noe kan skje er alltid til stede. Høy risiko krever høye sikkerhetstiltak. Sikker elvepadling handler om erfaring, ferdigheter, utstyr og gjennomføring av forebyggende tiltak.

• Padling i elv forutsetter at padleren kan svømme, og er komfortabel med å være i vannet.

• Padle ikke i stryk før nødvendig opplæring er gjennomgått, dette innebærer grunnkurs i elvepadling samt erfaring på nivå med vanskelighetsgraden på elvene som padles.

• Padlere på begynnernivå må alltid være sammen med erfarne padlere på elva.

• Ha alltid med nødvendig sikkerhetsutstyr.

• Organiser gruppa på en måte som ivaretar sikkerheten til hvert enkelt medlem i gruppa og gruppa som helhet.

• Synfar uoversiktlige stryk.

• Man skal aldri padle alene.

• Padle ikke over evne.

Sikkerhetsrisiko

Nedkjøling
(hypotermi) Risiko

Nedkjøling (hypotermi) er et vesentlig risikomoment ved padling i Norge, grunnet kaldt vær og vann selv om sommeren. Kulde svekker padlerens styrke og evne til å bedømme situasjoner fornuftig. Dersom en person eksponeres for kulde over et lengre tidsrom, indikerer ukontrollert skjelving, redusert styrke, problemer med koordinasjon, problemer med å snakke eller apati at personen er nedkjølt.

Tiltak
Bekledning tilpasset temperaturen i vannet er essensielt for å forebygge hypotermi. Våtdrakt, ullundertøy, tørrtopp, våtsko, neoprenhansker og neoprenhette er ofte nødvendig. I tillegg kan det være lurt å ha med litt ekstra tøy i en tørrpose. Dersom en padler er nedkjølt bør vedkommende få på seg mer klær, aktiviseres eller tilføres varme fra bål, kroppskontakt eller andre varmekilder.

Vannføring
Vannføring (vannpress) bør vurderes før hver padletur. Høy vannføring og vannpress er ikke nødvendigvis et faremoment. Flere av elvene i Norge er avhengig av flom for å kunne padles. Imidlertid kan for høy vannføring skape formasjoner som kan utgjøre en risiko samtidig som det stiller høyere krav til padlerens vurderingsevne på elva.

Tiltak
Det er viktig å innhente informasjon om vannstand fra vannmåler før padleturen og vurdere dette opp mot tidligere erfaringer til gjeldende elv. Ved økt risiko knyttet til vannføring bør det foretaes en vurdering om turen skal gjennomføres, eventuelt om krav til deltakernes ferdighetsnivå skal høynes.

Underspylinger
Underspylinger skapes når vannet i elva strømmer inn under stein eller fjell med overheng. I de tilfellene der svømmere kan bli sittende fast under vann, utgjør underspylte steiner og fjell et vesentlig risikomoment.

Tiltak
Man bør ikke padle elver med farlige underspylinger, dersom slike oppdages bør man avlyse turen om man ikke er svært sikker på egne ferdiheter. NTNUI Padling anbefaler ingen å padle på elver med farlige underspylinger.

Blokkeringer
Blokkeringer er en fellesbetegnelse for hindringer i elva. Den mest vanlige formen for blokkeringer er steinblokker.
Blokkeringer utgjør nødvendigvis ikke en sikkerhetsrisiko. I tillegg til steinblokkerkan blokkeringer være trær, wire, stolper/ pæler og brukar. Momentene utgjør en risiko i de tilfellene det er fare for at båten eller svømmer kan kile seg fast, at blokkeringen er underspylt, eller at enten svømmer eller båten kan bli presset mot blokkeringen.

Tiltak
Vurdere om det skal bæres rundt hvis mulig. Om ikke bør man ikke padle omeråder med farlige blokkeringer.

Valser
Valser oppstår når vann faller over en hindring og det skapes tilbakeskyll i bunnen av vannfallet. Ikke alle valser utgjør et faremoment - rodeopadling foregår ofte i valser, der utfordringen består i å ta horisontale og vertikale triks i
valsa. Valser er kun farlige i de tilfellene de har nok kraft til å holde en svømmer. Som regel vil ikke slike valser oppstå før man kommer opp i elver på grad 3 - 4, men man bør ikke belage seg på dette da unormale vannstander kan skape store og farlige valser.

Farlige valser karakteriseres ofte ved at de har kraftige tilbakeskyll eller at strømmen trekker svømmeren mot midten av valsa.

Tiltak
Valser kan behandles som hindringer og blokkeringer, og bør bedømmes på samme måte som disse. Gjennom erfaring lærer man seg å skille mellom farlige og ufarlige valser. Padlere som ikke har denne erfaringen bør styre unna kraftige valser.

Fall og sklier
Både valser, blokkeringer og underspylinger kan forekomme i tilknytning til fall og sklier.

Tiltak
Man bør synfare godt å vurdere om det skal bæres rundt om mulig.

Menneskelige konstruksjoner
Kraftverk og demninger skaper ofte faremomenter i elva. Uavhengig av høyde skaper demninger rette valser som ofte
ikke har noen utgang. Inntak av vann til turbinene utgjør et annet faremoment tilknyttet kraftverk. Den eneste måten å svømme ut av slike valser, er å svømme under tilbakeskyllet.

Tiltak
Man bør utvise stor forsiktighet i forhold til demninger og kraftverk. Man skal aldri prøve å krysse slike konstruksjoner og man bør ikke padle elver der man risikerer å ikke rekke å styre unna slike i tide.

Lave bruer er ett annet faremoment man bør holde seg unda. Lave broer bør man ikke prøve å padle under, de kan behandles som hindringer og man bør vurdere dem sådan.

Avstand
Avstand til varsling og hjelp, assistanse/varsling tilgjengelighet i tilfelle ulykker er viktige faktorer ved elvepadling.

Tiltak
Dette er viktig å vurdere for hvor risikovillige turleder/deltakere bør være. Ved vanskelige tilgjengelige elver bør man revurdere turen dersom det er vesentlig fare for ulykker.

Risiko ved bæringer
Ofte er transport av personer og utstyr langs elvebredden nødvendig, enten i sammenheng med bæringer rundt punkter eller for å starte/avslutte turen. Dette kan medføre risiko for fall og utstyrsfall.

Tiltak
Utøvere bør sikre seg og utstyr på tilstrekkelig måte ved bæringer. Tilstrekkelig kunnskap om taubruk er viktig.

Svømming i elv
Svømming i elv er forbundet med risiko, det kan medføre nedkjøling, drukning og fysiske slagskader.

Tiltak
Sikre at alle deltakerne på turene kan svømme og er fortrolig med vann. Bruke vest, hjelm, våtdrakt reduserer faremomentene. Unngå å sette ned føttene på bunnen i vann i bevegelse. Alle deltakere skal være klar over risikomomentene ved svømming i elv.

Ikke komme seg ut av båten
Uerfarne padlere kan få problemer med å komme seg ut av kajakk med stramme spruttrekk.

Tiltak
Instruktør/veileder/ansvarlig skal sørge for at alle vet hvordan man kommer seg ut, samt informere om hanken på trekket som skal være tilgjengelig for padleren til enhver tid.

Miljørisiko

Gyrodactilus Salaris
Spredning av Gyrodactilus

Tiltak
Informere medlemmer om faren for spredning og hvor smitten finnes, samt
desinfisere utstyr etter kontakt med infisert vassdrag.

Metode for risikoanalyse ved turer i klubbregi

Momentene ovenfor kategoriseres i tre kategorier, grønn, gul og rød. Disse vurderes i forhold til konsekvens og sannsynlighet for at uønskede hendelser skal skje.

Sikkerhetsutstyr

Utstyr er med på å bestemme hvilke sikkerhetstiltak som teknisk sett kan gjennomføres ved padling i elv. Uavhengig av vanskelighetsgrad på elva som skal padles, skal følgendesikkerhetsutstyr benyttes:

Hjelm som er laget for elvepadling. Hjelmen bør sitte godt på hodet, være godt polstret på innsiden og beskytte vitale deler av hodet. Med vitale deler av hodet menes tinning, øre-regionen, pannen og bakhodet.

Kasteline for å kunne redde svømmere fra land. Lina må minimum være 9 - 15 meter lang, og kan med fordel være på 18 eller 20 meter.

Taueline eller slynge for å kunne taue svømmere og utstyr til land.

Dersom lina benyttes, bør den være så lang at den går klar av bakenden på tauerens kajakk. Lina bør også være elastisk slik at den legger seg inntil overkroppen under padling, og dermed ikke henger seg fast i greiner og stein under padling. Det er essensielt at lina har en utløsermekanisme, slik at taueren raskt kan løse ut svømmeren.

Førstehjelpsutstyr for å kunne behandle eventuelle skader under padling. Du bør ha med plaster, sportstape, saks, bandasje, enkeltmannspakke, trekanttørkle og gasbind. Må pakkes i tørrpose.

Redningsvest som er godkjent for elvepadling, som gjør at den har nødvendig oppdrift for å svømme i stryk. Vesten beskytter også kroppen mot slag og støt i elva.

I elver som har momenter med høy konsekvensfaktor er ofte mer sikkerhetsutstyr nødvendig, som for eksempel karabinkroker, slynger, trinser og årekrok. Det er essensielt at den enkelte elvepadler er kompetent til å bruke sikkerhetsutstyret, for å ivareta egen og andres sikkerhet. Ved siden av sikkerhetsutstyr er følgende utstyr nødvendig:

Redning
Elvepadlere må ha kjennskap til grunnleggende redningsteknikker i elv. Det er en forutsetning at padlere på nybegynnernivået padler sammen med personer som har mer erfaring. Padlere med erfaring må kunne bidra i en eventuell redningsaksjon. I tillegg må minst en av padlerne i gruppa kunne lede en eventuell redningsaksjon. Redningsteknikker kan deles inn i egenredning, redning fra båt og redning fra land. Elvepadling stiller også krav om ferdigheter innen førstehjelp.

Egenredning: Padlere som er på nybegynnerstadiet, eller som padler elv opp til grad III, bør ha kunnskaper om egenredning. Padlere må være i stand til å svømme og kunne ta vare på seg selv i vann. Elvepadling forutsetter at man er i stand til å svømme i elv, og at man kan forsere valser, stein og trær. Så langt mulig er det viktig å ha kontroll over eget utstyr under svømming. Å kunne eskimorulle er også en fordel, for å unngå lange svømminger. Det er en forutsetning at padlere på dette nivået padler sammen med personer som har mer erfaring.

Padling i elv på grad III+/ IV- eller høyere forutsetter at man kan rulle i elv. I tillegg må man i større grad være i stand til å utøve egenredning i kajakken, det vil si ferdigheter knyttet til å redde seg ut av valser, stein og trær. Det er svært viktig og beholde roen og handle fornuftig i kritiske situasjoner.

Redning fra båt: Under padling i elv er det sentralt at det til enhver tid er padlere som kan bistå med å redde svømmere og utstyr. Både under redning av svømmer (bevisst og bevisstløs) og utstyr er ferdigheter knyttet til bruk av taueline sentralt.

Redning fra land: Elvepadlere må ha grunnleggende ferdigheter knyttet til bruk av kasteline.
Sentralt her er redning av svømmer med kasteline. I tillegg er redningsmetoder ved fastkiling (pinning) viktig. Et eksempel her er bruk av Z-drag.

I padling i elv på grad III+/ IV- eller høyere er det også nødvendig at man er i stand til å iverksette forebyggende sikkerhetstiltak fra land. Eksempel er sikring av padler med line nedenfor risikomoment som sklie, fall eller valse.

Førstehjelp: Uavhengig av vanskelighetsgrad, må padlere kunne yte førstehjelp ved drukning (HRL), nedkjøling (hypotermi) og ved vanlige skader (kutt, hjernerystelse, brudd, forstuinger og skader av ledd).

Havpadling

Generelle advarsler:
Farer ved havpadling er som for elvepadling nedkjøling (hypotermi), drukning, og andre fysiske skader. I tilegg kommer farer ved det å ferdes på havet i en liten båt.

• En bør ikke padle under forhold verre enn det en på forhånd har øvd og mestrer
redningsteknikker i.

• En bør unngå å padle alene, uansett egne ferdigheter.

• Hold god gruppedisiplin.

• Bruk alltid vest.

• Kle deg etter sjøtemperatur, ikke lufttemperatur.

• Lanterner er påbudt om natta - unngå i mest mulig grad nattpadling.

• Ha alltid med nødvendig sikkerhets utstyr (pumpe, taueline åreflotør, nødbluss, reserve åre, kompass/GPS, kart).

• Sørg for at kajakken er i god stand og har vanntette skott foran og bak evt. flyteposer.

• Hør på værmeldingen og sjekk tidevannstabell på forhånd.

• Snakk med kjentfolk før du skal padle i nye områder.

Risikovurdering

Bølger
Bølger kan bidra til at padleren velter, noe som kan medføre fare for drukning og nedkjøling, særlig i kombinasjon med vind.

Tiltak
Unngå å padle i større bølger enn man kan mestre. Holde seg nær land hvis dette ikke er mulig.

Vind
Øker faren for en velt og kan være direkte årsak til nedkjøling.

Tiltak
Unngå padling i mer vind en man kan mestre. Bruk vindtett overdel, hansker og hodeplagg

Sidevind
Kajakk dreier mot bølgene og ut av kurs eller vinden tar tak i baugen. Vind tar tak i åra. Kastvinder fra fjellsider og vindkast kan kommer plutselig

Tiltak
Bruk ror, senkekjøl eller kanting av båt for å holde båten stø. Padle med lav åre for å redusere vindfang. Bruk støttetak ved vindkast. Legg ballast i luka som går mot vinden.

Sjøtrafikk
I havner og også på åpent hav er det ofte båttrafikk.

Tiltak
Gjøre seg kjent med lokaltrafikk, ikke padle i omeråder trafikkert av hurtigbåter ogl. Alltid padle med lys (synlig fra alle vinker) om natten og i mørket.

Sikkerhetsutstyr for Havpadling

Havkajakk For padling på havet, et minimumskrav til kajakken at den har to vanntette skott, dekksliner langs hele båten og spruttrekk. Ulike kajakkskrog passer ulike ferdigheter og bølgeforhold. Velg rett kajakk for deg.

Padlevest av tilstrekkelig kvalitet med minst 50N oppdrift.

Åre: Velg åre med blad som passer din styrke. Ved lenger tur, ta med delbar reserveåre på dekk av kajakken.

Spruttrekk forhindrer sjøsprut i cockpit og muliggjør eskimorull. Pass på å bruke spruttrekk som passer kajakken. Ikke bruk stramme neoprentrekk om du er nybegynner. HUSK løkke på utsiden av cockpit.

Åreline for å hindre at åren forsvinner er det nødvendig å bruke åreline.

Åreflotør enten oppblåsbar årepose eller annen flotør må alltid ligge lett tilgjengelig på kajakk. Brukes under egenredning for å klatre om bord i kajakk.

Lensepumpe: Etter velt trengs det lensepumpe for å tømme kajakken for vann.

Taueline på ca. 8 meter med krok, liggende lett tilgjengelig på vest eller kajakk. Ved padling i grupper, bør minst en av fem padlere ha taueline.

Førstehjelpsutstyr bør inneholde plaster, renseserviett, fyrstikker, nål, sportstape, solkrem, saks, bandasje, enkeltmannspakke, trekanttørkle og gasbind. Pakk alt sammen i en vanntett pose.

Bekledning bruk bekledning etter vær og temperatur. Ullundertøy underst med treningstøy, våtdrakt, padlejakke eller tørrdrakt oppå.

Hjelm ved rockhopping eller padling i veldig grov sjø, bør hjelm brukes.

Redning:

Alle havpadlere i NTNUI padlegruppa skal kunne redningsteknikker for å redde seg selv og andre i nødssituasjoner. Her er viktige ting å huske på ifm. redning:

Kameratredning:
Ved velt, padler kameraten bort til baugen av den veltede kajakk. Den som veltet holder godt fast i kajakken og åra si, samtidig som han/hun hjelper med å posisjonere kajakken sin for T-redning. Den reddende kameraten tømmer kajakken ved å dra den halvveis over cockpiten på sin egen kajakk. Deretter plasseres kajakkene andføttes, kameraten holder skikkelig godt fast i kajakken, mens den veltede, klatrer opp bak cockpit på sin egen kajakk. For å komme trygt i cockpiten, uten å velte igjen, holder kammeraten fortsatt godt fast, mens den veltede smyger seg nedi, alltid med kroppstyngden inn mot kameratens kajakk.

HUSK:
- Den reddende kameraten må ta kontroll
- Kameratene må padle sammen for å kjapt kunne bistå hverandre.

Demonstasjon av kameratredning finnes her: Link!

Egenredning:
Hvis du velter på alenetur må du først sørge for at ikke utstyret ditt driver bort rett etter du har veltet. Mens du ligger i vannet, kan du forsøke å tømme kajakken for vann ved å løfte baugen av den kantrede kajakken, samtidig som du snur den på rett kjøl. Ikke prøv på dette for mange ganger, da du slites ut. For å komme opp i båten kan du enten bruke Cowboy-metoden (også kjent som stigemetoden) eller åreflottør-metoden.

Cowboy-metoden betyr at du bukser opp på akterdekket, skrever over kajakken og drar deg fremover til rumpa er nedi cockpit. Du må være trent på dette for å ikke velte igjen i det du skal ha rumpa og beina ned i cockpit.

Demonstrasjon av cowboyredning finnes her: Link!

Åreflottør-metoden krever at du ligger i vannet og fester flottøren på årebladet. Er den oppblåsbar krever den mer tid, men gir bedre oppdrift. Med åren liggende vinkelrett ut fra akterdekket av kajakken, kan du støtte beina på åreposen, mens du kravler opp i kajakken. For å komme trygt inn i cockpit gjør du akkurat som på kammeratredning, ligger med hodet bakover i kajakken, mens du smyger deg ned i cockpiten og snur deg rett vei. Alltid med vekten mot åreposen. Når du er kommet i båten, bør du vurdere om du skal bruke tid på å pumpe ut resterende vann, eller bare padle mot land. Hvis du velger å lense båten, bør du ha åreposen liggende som støtte mens du pumper.

Rutiner

Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen.

Gjennomgåelse av utstyr
Alt utstyr skal kontrolleres med hensyn til sikkerhet to ganger i året. Utstyrsliste skal krysses av og legges bakerst i permen. Data for kontroll må noteres.

Rapportering av uønskede hendelser
Hendelser skal rapporters på skjema og tas opp på generalforsamling og/eller styremøte for erfaringsoverføring.

Informasjon om turer
Alle turer som arrangeres i regi av klubbens skal inneholde informasjon som gjør at medlemmene lett kan avgjøre om turen passer deres erfarings- og ferdighetsnivå.

Informasjonen skal ha følgende struktur:

Hav:

- Lengde (km/tid)
- Farvannsbeskrivelse
- Forventet vær

Elv:

- Lengde
- Vanskelighetsgrad
- Spesielle særtrekk

Systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt

Styret i NTNUI padlegruppa skal gjennomgå dette dokumentet en gang hvert semester, for å sikre at det er oppdatert, er relevant for aktiviteten, og sikrer at målene som er satt for dokumentet oppfylles. De pliktene dokumentet stiller til styremedlemmene skal i denne anledning ettersees.